nå har jeg sitti her i sikkert en time å bare tenkt på ting som engang var, tenkt tilbake på ting som har skjedd, både gode og onde dager. tenkt på hvordan ting kunne vært vist ting hadde blitt gjort annderledes. tenker på folk som har gått inn og ut av livet mitt.det er jo noen venner som du har livet ut, men det er veldig skjeldent en faktisk gjør det, er det ikke?
kjenner jeg har et savn, et savn av kjærlighet, latter og venner.
Tenker på hvorfor ting går galt, men d sies jo at visse ting skjer av en grunn. kansje det ikke var ment å være sånn? Livet er fullt av opp og ned turer. men hvorfor? hvorfor er det det? hvorfor kan vi ikke bare sveve på en rosa sky? hvorfor kan ikke livet være enklere? men selvsakt, live ville ikke vært det samme uten nedturer, feil og krangler. Ingenting kan være perfekt. greit, du kan ha små perfekte øyeblikk, men alt tar jo en slutt, gjør d ikke? Ingenting varer evig, selv om vi sku ønske det. Vi alle har et håp om at de ''perfekte'' øyeblikkene skal vare evig, når du f.eks sitter i armkroken til din kjære, eller er me en god venn. ting og folk som får deg til å le. men til slutt så ender alt opp me å bli minner som du husker for alltid, eller bare et uklart bilde på veggen. hvor ville vi egentli vært uten minner ?
Det er masse ting jeg sku ønske jeg kunne gjort annderledes, men samtidig er jeg glad for at jeg ikke gjor det annderledes. da hadde jeg vel ikke vært her jeg er idag?
det er egentli litt fint å kunne sitte å tenke tilbake på fortiden, det er jo da du faktisk innser hvor langt du er kommet. og enda er det en lang vei før du er kommet til mål. livet er som en laang vei. noen gang så føles det ut som at den aldri tar slutt, noen ganger er det sånn at du har lyst til å gjøre veien kortere og noen ganger føles det ut som at veien bare blir kortere og kortere, selv om det enda er et godt stykke igjen.
Veien kan bli uklar, som i en snøstorm, eller fyllt opp me sollys som på en vakker sommerdag.
Så selv om livet virker tungt og er hardt å leve. så er det vel alltid en lykkelig slutt?, vist du bare klarer å forsette fremover når ting er som værst.
men jeg tenker også på at når livet engang tar slutt, tar det virkelig slutt da? er det sånn at det bare blir helt svart, og at du rett&slett ikke finnes mer?

a happy ending.